Jeg vandret i stille gater...

Hovedgaten gjennom sentrum

Hvem skulle tro at dette er Reykjavik, en hovedstad med ca. 120 000 innbyggere, som syder av liv etter klokka ti om formiddagen? Det er ikke lett å tro akkurat det, når du vandrer gatelangs klokka halv seks en fredagsmorgen, og de eneste menneskene du møter innen klokka åtte er avisbud, gatefeiere og søppeltømmere. Ikke før himmelen tømmer millioner av tårer over deg halvannen time senere, begynner du sånn smått å se at det faktisk bor mennesker i denne byen...

Alle foto copyright Anne-Lise Stangenes

Cafè Babàlu - hjemlig sfære en gråværsdag

Cafè Babàlu

Bare det å se de knalloransje veggene utenfor Cafè Babàlu, forøvrig nylig kåret til Reykjaviks beste kafè i gratisavisa "Reykjavik Grapevine", og det å vite hvordan det ser ut innenfor veggene, er nok til å føle gleden spre seg i kroppen. Når jeg også vet at kaffen er knallgod, og kakene og smårettene er velsmakende, så er det nok til å trekke på smilebånda, og glede seg til å komme inn. I dag hadde jeg avtalt å møte Hildegunn og hennes venninne, Elsa, på den fargerike kafeen drevet av Glenn Barkan, og etter nøyaktig fire uker her på Island, gledet jeg meg stort til det...

Alle foto copyright Anne-Lise Stangenes
Et foto copyright Glenn Barkan

Så mye vakkert i vår verden - Nordvestlandet

Da jeg skrev blogginnlegget "Isafjordur - speilbyen i nordvest", trodde jeg at mitt neste innlegg ville være fra øya Vigur, der jeg var så heldig å komme nært innpå lundefuglene. Livet var ganske annerledes, og jeg var full av glede over å være så heldig å få mulighet til å oppleve alt jeg gjorde. Men så... Istedet for et innlegg om Vigur, ble det et blogginnlegg om hendelsene i Oslo, og hvor godtvondt det har vært å se noe av den støtten som folk her på Island har vist det norske folk. I dagene etter 22.07.11. har tankene vært helt andre steder enn på Vigur, eller her på Island. Jeg har vurdert å reise hjem, men etter å ha hatt flere telefonsamtaler og skriverier med mine, og blitt overbevist av dem om at jeg skal bli her ut den planlagte tiden, så har jeg valgt å prøve. Det har ikke vært lett å engang prøve, fordi det i bunn og grunn har føltes helt meningsløst å være her, og gleden over det har vært fullstendig fraværende, men mine to håpefulle, lillesøstra mi, og venner har vært gode til å overtale meg. I tillegg har jeg i dag vært på den norske ambassaden og truffet mennesker der som også skrev sin hilsen i kondolanseprotokollen, og jeg har også besøkt tre familiemedlemmer her i byen. Det har også hjulpet på bestemmelsen om at jeg velger å bli...

Alle foto copyright Anne-Lise Stangenes

Av medfølelse, støtte og omsorg

Hilsener ved den norske ambassaden i Reykjavik 23.07.2011

Her på Island har flaggene vaiet på halv stang i dag. Ved den norske ambassaden har mennesker, både herfra og fra andre land, lagt ned blomster og tent lys. Ved Tärnin har den Islandske søsterorganisasjonen til AUF lagt ned røde roser og tent lys. Rundt meg har jeg hørt mennesker prate om Norge på ulike språk. For meg har dagen vært preget av tårer...


Foto Copyright Anne-Lise Stangenes

Isafjordur - speilbyen i nordvest

På vei fra Flatey til Brjanslækur og Isafjordur

Den dagen jeg reiste videre til Isafjordur fra Flatey, var solfylt og deilig. Hele dagen satt jeg bare og nøyt sola ved hotellet på Flatey, og da Baldur skulle entres, hadde jeg allerede fått god kontakt med Kai fra USA. Han reiste rundt på Island som backbacker. Siden også han skulle til nordvest, delte vi en del erfaringer på veien nordover...

Copyright Anne-Lise Stangenes
Bilder av meg er tatt av Kai
Bildet på "Tjærehuset" - spisegjest

Flatey - mitt førsteinntrykk

Få hus, få mennesker, og mange fugler kjennetegner Flatey av 2011.

Flatey betyr flat øy, enkelt og greit. Øya ligger ca. to timer med ferja Baldur nordover fra Stykkisholmur, er ca. 2 km lang og 1 km bred, og bygningene som ses på øya viser hvilke optimistiske tanker som må ha preget de som bodde der rundt 1900-tallet.  Selv Hanseaterne hadde en gang en handelsbase ift. fiske på øya. Av helårsbodde mennesker i dag, er kun de to gårdene bebodde, men de to bøndene snakker visstnok ikke sammen...

Alle foto Copyright Anne-Lise Stangenes

Stykkisholmur til Flatey

Et lite inntrykk fra ferjeturen med Baldur i vestfjorden; fra Stykkisholmur til Flatey en solfylt lørdag:

Fiskerlandsbyen Stykkisholmur

Ferien i ferien er i gang, og med busspass i lomma, fotosekken med Mr. Olympus på ryggen, og trillesekken med et par skift triltende etter meg, entra jeg minibussen på BSI (hovedterminalen for bussene i Reykjavik). Etter ca. et par timer var det bytte av buss, og så gikk det vel knapt ti minutter før jeg var i Stykkisholmur; fiskerlandsbyen i vestfjorden...

Endelig i gang med reisa som skal gå rundt hele Island! :-)

Alle foto Copyright Anne-Lise Stangenes

Fiske på havna

"Hiv ut en liten smakebit til meg, da"!

Under en av mine mange tusleturer sammen med Mr. Olympus rundt i Reykjavik, tar vi også turen nedom havna. Der nede skjer det mye; bl.a. er det mulig å ta ut på hvalsafari eller lundefuglsafari derfra. Du kan også entre ei fiskeskute å bli med ut for å fiske din egen middag, som så tilberedes ombord. Fra kaia hender det også at folk står og fisker med stang, og det var tilfellet da jeg var nedom i går, mens havhesten hvilte på bølgene og ventet på smaksprøver...

Alle foto copyright Anne-Lise Stangenes

Eldsmidjàn - Reykjaviks beste pizza

En regntung dag her i verdens nordligste hovedstad. En dag uten store krumspring. Facebook har vært kjekk i dag. Har også lest litt, og i kveld fant jeg ut at det passet å ta en tur ned til gata Laugarvegur, for å ta med en pizza fra Eldsmidjan hjem. Eldsmidjan har byens absolutt beste pizza, etter min smak. Fant restauranten i fjor sommer, og var der også en tur sammen med Gry, Heidi og Marit i mars i år...

Fra Eldsmidjan i mars
Foto: Anne-Lise Stangenes

Et livsverk i gjenbruk

Laugarnestangi 65 - et fargerikt sted

Det er umulig å ikke legge merke til det merkverdige stedet; Laugarnestangi 65. På lang avstand kan du se noen snodige kreaturer, former og farger. Det vil si farger? Det går mye i det rustne, slitne, og vindblåste, og det ser du bare mer og mer av dess nærmere du kommer. Er det et slags galleri dette her? Et museum av noe slag? Eller er det rett og slett en kunstner som har gått helt amok...?

Alle foto copyright Anne-Lise Stangenes

Jökulsarlon - igjen!

Fra Jökulsarlon 29. juni
Foto: Anne-Lise Stangenes

Jökulsarlon er et must! Bresjøen ved foten av Vatnajökull endrer seg omtrent fra time til time, så du vet aldri hva du får når du reiser dit. Denne gang var jeg der midt på dagen, og da fikk jeg strålende sol, 16 grader pluss, og stadig drypping fra smeltende isberg, kalving fra selve breen, som hørtes som kraftsalver i det fjerne, og masse turister...