søndag 22. januar 2017

Celebert besøk...

Mandarinand på iskanten i Ravnedalen, Kristiansand.
Foto: Anne-Lise Stangenes


Foto: Anne-Lise Stangenes
I Ravnedalen i Kristiansand har en flokk stokkender og noen knoppsvaner fått celebert besøk. Den fargerike mandarinanda, som er svartelista og derfor uønsket i Norge, har hatt tilhold blant dem i noen uker nå. 

Opprinnelig kommer arten fra Øst-Asia, men forvillede fugler har holdt til i Storbritannia siden tidlig på 1900-tallet. Den innføres også som prydfugler/parkfugler i flere land, også i Europa. I Kina og Japan er den et symbol på lykke og ekteskapelig hengivenhet. 

Siden Fædrelandsvennen skrev om det celebre besøket tidligere denne måneden, er det mange skuelystne som tar turen til Ravnedalen for å se den sjeldne gjesten. Da jeg var der traff jeg på en kar som hadde tatt turen fra Bryne i Rogaland for å fotografere den. 

Uønsket eller ikke. Det var til og med 2016 lov å jakte på mandarinanda i Norge i perioden 21. august til 23. desember. Siden denne bestemmelsen nå er opphørt, kan den vakre andriken fra det store utland nyte livet i parken i Kristiansand. 

For flere bilder av fuglelivet i Ravnedalen, og ved klikk på bildene - i større format - klikk deg videre inn for å se...


Foto: Anne-Lise Stangenes


fredag 20. januar 2017

Into the beauty of blue - Vatnajökull glacier

Del av isbretungen en tungt, overskyet dag. 
Foto: Anne-Lise Stangenes


En magisk verden.
Foto: Anne-Lise Stangenes
To ganger har jeg vært så heldig å kunne vandre inn i en magisk, blå verden under isbreen Vatnajökull på Island. En opplevelse som kun er mulig i perioden november - mars med tanke på trygghet. Vatnajökull er i volum Europas aller største isbre, mens den i utbredelse er den nest største - etter Austfonna på Svalbard. Breen ligger sydøst på sagaøya, og dekker mer enn 8 % av landarealet. Gjennomsnittlig tykkelse er ca. 400 m., men enkelte steder er den opptil 1000 m. tykk. Vatnajökull har 10 bretunger, hvorav jeg har vært under kun en av dem; Breidamerkurjökull. Hulene jeg besøkte var svært forskjellige fra gang til gang, selv om det kun var 1 år mellom hvert besøk. Der jeg kunne bevege meg oppreist; som i et gedigent skattkammer av ulike blåtoner det ene året, måtte jeg krabbe året etter. Isbreens bevegelser, og flommen av smeltevann under den varmere årstida, gir stadige endringer. Om akkurat disse hulene er mulig å besøke nå, vites derfor ikke... 

Alle foto: Anne-Lise Stangenes