Meiseboller og annet fuglesnadder

Ulike ingredienser til hjemmelagde "meiseboller"; fra venstre:
svisker, tørket aprikos, rognebær, peanøtter u/salt, hasselnøtter og mandler
Foto: Anne-Lise Stangenes

 

 

Endelig har jeg mulighet til å ikke bare beundre små og store fjærkledde, men jeg har også mulighet til å fòre dem. Det var derfor med liv og lyst jeg gikk igang med å lage meiseboller med alskens snadder i, som er passende føde for mer enn en fugleart...

Foto og tekst: Anne-Lise Stangenes



Før jeg gikk igang med å lage meiseboller, brukte jeg litt tid på research. Blant annet kom jeg over websidene "moseplassen" og "miljølære", der jeg fant mange gode tips til hva jeg kunne bruke, før jeg endevendte kjøkkenskapene for å sjekke hva jeg hadde. Resten kjøpte jeg på en dagligvarebutikk.


Dette er hva jeg brukte denne første gangen, men det er selvfølgelig ikke nødvendig med så mange ingredienser samtidig:

Hele hvetekorn
Sammalt hvete
Rugmel
Hvetemel
Havregryn
Kokosmasse
Hasselnøtter
Mandler
Tranebær
Rognebær
Tørka aprikos
Svisker
Rosiner
Sesam frø
Solsikkekjerner uten skall
Peanøtter (uten salt)
Flott matfett (eller annet matfett uten salt)

Ingredienser til "meiseboller"
Foto: Anne-Lise Stangenes

Mens matfettet smeltet i en kasserolle på komfyren på svak varme, kuttet jeg opp nøtter, bær og frukt i forholdsvis små biter. Jeg fjernet stilkene fra rognebæra, og jeg blandet alt "det tørre" godt sammen i en isboks.

Flott matfett er uten salt, og rimeligere å bruke enn f.eks. Delfia-fett.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Alt det tørre blandes godt sammen.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Matfettet ble kjølt godt ned før jeg helte litt i ulike "former". Her kan du bruke det du har. Jeg valgte denne gang å bruke små begere og en juicekartong. Siden det var første gang jeg lagde "meiseboller", ville jeg prøve ut hva som fungerte best av det jeg hadde (til senere), men i ettertid har jeg samlet på det meste av begere og drikkekartonger. De er selvfølgelig vasket og tørket godt, for dersom noe mugler og fuglene får det i seg, så dør de. Det er en viktig ting å tenke på også når ingredienser til meisebollene velges.

Opp i matfettet helte jeg de sammenblandede godsakene, som er passende føde for mang en fugleart (se nederst på siden for hva ulike fugler spiser). På den måten håpte jeg "å treffe" flere arter gjennom få "boller". Alt ble rørt svært godt sammen, til det nesten ikke var noe flytende matfett å se. Jeg puttet noe sterkt tau med noen knuter på nedi blandingen, avkjølte det først på benken, for så å sette det i kjøleskapet slik at det stivnet. Det går selvfølgelig også ann å helle matfettet direkte oppi isboksen med blandinga, ta ut en passelig mengde og fylle i begerne derfra. Dette er også en måte å gjøre det på dersom du vil forme boller med hendene.

Små begere av skyr, rømme, snjo o.l. er fine å bruke.
Foto: Anne-Lise Stangenes

De små "bollene" i begerne stivnet raskt; på noen få timer, mens blandinga i juicekartongen behøvde lengre tid. Naturlig nok - mye større som den er.

Da jeg skulle ha "bollene" ut av de små begerne, lot jeg det renne varmt vann på utsiden av dem, og vips så var de ute.

Varmt vann får matfettet til å "smelte" slik at
"bollen" løsner fra formen.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Ferdige "meiseboller"
Foto: Anne-Lise Stangenes

Jeg var veldig spent da jeg hang de små "bollene" opp ute i ospetreet. Ville der komme noen fugler? Jeg behøvde ikke vente lenge. Få minutter etter at de var hengt opp, kom de første blåmeisene og kjøttmeisene, og det så ut som om de likte godsakene.

"Bollene" henges opp i ospa i god høyde over bakken.
Nå er det bare å vente...
Foto: Anne-Lise Stangenes

Blåmeisen vil gjerne ha seg en liten godbit.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Kjøttmeisa er på plass.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Den store "meisebolla" fra juicekartongen forsøkte jeg først å putte nedi ei tynn strømpebukse, med litt store masker, men det var ikke særlig vellykket. Maskene ble for små til at fuglene kom til.

"Meisebolle" fra juicekartong.
Foto: Anne-Lise Stangenes
 

Jeg måtte finne på noe annet..., og samboeren og jeg dro en tur til Plantasjen. Først var det myk netting vi så etter, men det kunne vi ikke finne noe sted. Så fikk jeg øye på noe strie med forholdsvis store maskehull. Det kunne muligens brukes? De hadde også godt utvalg av ulike fuglematere og fuglebrett på Plantasjen. Vi kjøpte en fuglemater med store åpninger som er laget spesielt til meiseboller, selvfølgelig strie, og en todelt fuglemater.

Fuglemater med plass til små frø i den ene
halvdelen, og større nøtter i den andre.
Foto: Anne-Lise Stangenes
 

På Plantasjen har de også et utvalg av fuglemat; jordnøtter, solsikkefrø med og uten skall, og andre fuglefrø i store bøtter til ca. 300,- pr. spann. Lønnsomt å handle spann enn småposer i dagligvarebutikkene (det var reklamen).

Da vi igjen entret heimen, gikk jeg igang med stria. En god bit ble klippet av, og i midten av den la jeg en stor bit godsaker fra juicekartongen, i tillegg til jordnøtter og hirsefrø fra kolbe. Stria ble knytta sammen i toppen, og så lagde jeg noen ekstra hull her og der slik at det skulle bli enda enklere å komme til for fuglene. Opp i ospa med den, i tillegg til fuglemateren beregna på "meiseboller". I den putta jeg resten av snadderet fra juicekartongen.

Strie fylles med godsaker, og knyttes igjen på toppen med sterkt tau.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Blåmeisen kommer enkelt til maten gjennom hullene i stria.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Meisebolleholderen er hengt opp, og straks kommer fuglene...
Foto: Anne-Lise Stangenes

Også den todelte fuglemateren ble fylt opp, og hengt ut; blandede fuglefrø og solsikkefrø uten skall (da unngår du masse tomme skall på bakken under materen) i den ene halvdelen, og jordnøtter i den andre halvdelen.

Jordnøttene er populære.
Foto: Anne-Lise Stangenes



 

I tillegg henger det også en vanlig fuglenøttepose i grønt nett i ospa. Det var veldig moro å se at allerede mens dette ble hengt opp av min samboer og meg, så fløy meisene omkring og kvitret; ertet på hverandre og jagde hverandre omkring.

Fuglenøtter er enkle å henge opp, og meisen er svært glad i dem.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Det er både rognebærtrær, osper, bjørk, epletrær, nypebusker og ulike hekker i hagen her hvor vi bor nå. Det er selvfølgelig en fordel, for gjennom flere av disse får også fuglene mat.

Stær på matjakt.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Nå skal det bli spennende fremover, å se hvilke fugler som dukker opp, og det skal også bli artig å gjøre flere erfaringer med å lage egne meiseboller med ulikt innhold i, og annet fuglegodt. Foreløpig har det vært blåmeis, kjøttmeis, bokfink, grønnfink, linerler, stær og skjærer på fòringa, og der har vært et par nysgjerrige, jaktende katter, som uten hell har speidet lystent opp i ospene...

Ospetrærne gir godt skjul med løvverket
og har mange greiner å sitte på.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Her følger en liten oversikt som jeg fant på miljølære, ift. hva ulike fugler spiser:

• Solsikkefrø (meiser, grønnfink, bokfink, dompap, stillits )
• Brødsmuler og kakerester (gråspurv, pilfink, gulspurv, stær, svarttrost)
• Havre (gulspurv, gråspurv, pilfink, skjære, kråke, nøtteskrike)
• Usaltet spekk (meiser, spetter, nøtteskrike, trekryper)
• Helkornhvete og hvetegrøpp (finkefugler, gråspurv, sisiker)
• Jordnøtter (sisiker, finker, stjertmeis)
• Hirsefrø (sisiker, svartmeis)
• Frukt og bær (troster, sidensvans, rødstrupe)
• Kokte, kalde poteter (nøtteskrike)

Del gjerne dine erfaringer ift. mating av fugl i kommentarfeltet. Nyttige tips fra fuglevenner tas imot med stor takk! :-)



 LINKER

Fuglefest fra ut.no