Lørdagstur til Lindesnes Fyr

På det sydligste punktet på norsk fastland ligger landets eldste fyr. 27. februar 1656 ble 30 talglys tent i toppen av et treetasjes tårn. Samme høst kom kullblusset, før fyret ble lagt ned etter klager til kongen fra sjøfarere. Først i 1725 ble fyrdriften gjenopptatt; da med to lys. 

To fyrbøtere bemanner Lindesnes fyr i dag; hver over en periode på to uker. Et levende og godt besøkt fyr med både overnattingsmuligheter, museum, 

spisesteder, konserter og kunstutstillinger. Det fineste fyret i landet?

Hepatica nobilis - noen av årets blå

Når blåveisen (hepatica nobilis) titter frem mellom brunt eikeløv, da er våren her. I alle fall en forsmak på den. De små, blå ses godt; kontrastfarget mot fjorårsløvet som de er. Lysende blå strekker de seg mot sollyset. Hvert år må jeg ut å fotografere dem, for selv om ost er ost, så er ikke blåveis, blåveis... 


Alle blåveisbildene er fotografert med Olympus E5, og enten med 200mm tele, eller 50mm makro. 



Alle foto: Anne-Lise Stangenes

Into the beauty of blue - Vatnajökull glacier

Del av isbretungen en tungt, overskyet dag. 
Foto: Anne-Lise Stangenes

En magisk verden.
Foto: Anne-Lise Stangenes

To ganger har jeg vært så heldig å kunne vandre inn i en magisk, blå verden under isbreen Vatnajökull på Island. En opplevelse som kun er mulig i perioden november - mars med tanke på trygghet. Vatnajökull er i volum Europas aller største isbre, mens den i utbredelse er den nest største - etter Austfonna på Svalbard. Breen ligger sydøst på sagaøya, og dekker mer enn 8 % av landarealet. Gjennomsnittlig tykkelse er ca. 400 m., men enkelte steder er den opptil 1000 m. tykk. Vatnajökull har 10 bretunger, hvorav jeg har vært under kun en av dem; Breidamerkurjökull. Hulene jeg besøkte var svært forskjellige fra gang til gang, selv om det kun var 1 år mellom hvert besøk. Der jeg kunne bevege meg oppreist; som i et gedigent skattkammer av ulike blåtoner det ene året, måtte jeg krabbe året etter. Isbreens bevegelser, og flommen av smeltevann under den varmere årstida, gir stadige endringer. Om akkurat disse hulene er mulig å besøke nå, vites derfor ikke... 

Alle foto: Anne-Lise Stangenes

Frost

Foto: Anne-Lise Stangenes

Skulpturer av is i Kaldvellelva

Foto: Anne-Lise Stangenes

I dag var jeg sammen med en super gjeng fra BioFoto Sørlandet ved Kaldvellelva her i Lillesand. I takt med at temperaturen igjen har steget den siste uka, var det kun et ørlite håp om is i elva. Lykken var derfor ekstra stor da vi oppdaget noe is her og der . . .

Laksetrapp i blåtimen

Olympus E-M1, f/3.1, 2,5 sek, ISO-200, ND8 (gråfilter)
Foto: Anne-Lise Stangenes

Kaldvellelva øst i Lillesand

Elva som både kalles Stigselva, Stikselva, Kaldvella og Grimelva, er en del av Stigselvvassdraget. Den går fra Østre Grimevann med utløp til Kaldvellfjorden ved riksvei 420 (tidl. E-18) øst i Lillesand. Tidligere var det et eget, lite samfunn her - med både tresliperi, papirfabrikk, og butikk/landhandel. Vassdraget var også preget av tømmerfløting. Papirfabrikken brant ned, tømmerfløtinga stanset opp, og tresliperiet ble nedlagt. I dag er området populært som turområde med flotte, tilrettelagte stier; også for barnevogntrillere og rullestolbrukere.

Foto: Anne-Lise Stangenes

Speiling ved demningen
Foto: Anne-Lise Stangenes

I strålende solskinn var det deilig å vandre oppover langs vestre bredd av Kaldvellelva. Jeg startet like før den nedbrente papirfabrikken - ved fossen der, og vandret videre oppover langs bredden. Selve elva preges av flere fossefall, roligere, mer utvidede områder, og strie elvefar. Med både kamera, termos og niste i sekken, kom jeg ikke veldig langt... Ingen overraskelse overhodet. I lange stunder av gangen satt jeg bare der, lot naturlydene omfavne meg og bare var... 

Det beste i livet er gratis! 

Tekst/foto: Anne-Lise Stangenes

Den svartelista lupinen

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Lupinen ble, så langt jeg har funnet ut, innført til Norge som sandbinder ifm. utbygging av jernbanen - i første omgang sørover fra Stavanger. Disse var jærlupinen (Lupinus perennis) og sandlupinen (Lupinus nootkatensis). I tillegg finnes hagelupinen (Lupinus polyphyllus) og ytterligere flere arter her i landet. På verdensbasis finnes omlag 200 arter av den. Pga. at den binder nitrogen til jorda, er den også en jordforbedrer. 

Lupinen finnes i mange farger, bl.a. blå, lilla, rosa, hvit og rød. 

Foto: Anne-Lise Stangenes

Siden innførselen har lupinen spredd seg ukontrollert. Den fortrenger med enkelhet andre arter, og ble derfor svartelista allerede i 2007. I 2012 ble den oppført på svartelista som SE = Svært høy risiko. Dvs. at lupinen har en negativ økologisk påvirkning ved fortrengning av stedegne arter med høyt invasjonspotensiale. 


KLIKK HER for flere fotografier

Zzum - Zzum

Enkle og viktige Zzummende gleder...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Flere bilder, klikk innenfor

Blomsterflua

Foto: Anne-Lise Stangenes

Blomsterfluer (Syrphidae) er ganske enkle å fotografere; de kalles ikke for svevefluer uten grunn. I full fart flyr den med målet i sikte. Stanser opp, svever litt, flyr litt nærmere, stanser opp og svever igjen, flyr bort til målet, stanser opp, og lander dersom den finner det den søker... 

I Norge er det registrert ca. 318 arter av blomsterflua. (mer info)

Ung bløtvinge eller en kortvinge?

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Jeg fant denne oransjerøde krabaten vandrende omkring på ei blåklokke, og blåklokka er ikke stor, så det sier noe om størrelsen på insektet. 

Insektet kan ligne en rødgul bløtvinge; også kalt prestebille - hvis dekkvinger ennå ikke er helt fremvokst (Info)

men sikker var jeg ikke... 

Derfor spurte jeg en god venn som svarte: "mulig en kortvinge i familien Megarthrus eller Omalium", og ja, det kan Bjørn Vidar absolutt ha rett i. Det kan ligne! 

Tusen takk, Mr. Olsson! (info M og O)

Foto: Anne-Lise Stangenes

Utsikten hjemmefra - mai 2016

Mai var full av farger. Ofte var solnedgangen rosa, eller havet speilet den kraftige blå himmelen. Noe tåke og regn, men for det meste en solfylt måned.

10. mai 2016
Foto: Anne-Lise Stangenes

Hepatica - den blå II

Tett på den blå

Foto: Anne-Lise Stangenes

Hepatica - den blå

Har jobbet frem forskjellige uttrykk i disse blåveisbildene. Alle fotografiene er tatt med tele (50-200mm), ulike kamerainnstillinger og ulik bruk av lyset. Bildene er deretter behandlet i Photoshop CS5.

Beskjært til kvadrat, oppskarpet, justert i curves, og fargene er dratt kraftig ned. Ønsket et rolig uttrykk.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Hepatica - den hvite

Hepatica -  hvit 
Foto: Anne-Lise Stangenes

2 x dobbel - frost og blåtime

Dobbeleksponering kan gi en fin, drømmende effekt, og kan få frem en annen type dybde i landskapet enn den som reelt er tilstede. Slike bilder kan selvfølgelig ikke brukes som naturdokumentariske, men glir mer inn i sjangeren "kunstfoto". Nedenfor vises to ulike, dobbelteksponerte bilder fra "den femte årstida" mellom høst og vinter, da frosten lå over landskapet...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Som i en rosa og grønn, summende verden

Foto: Anne-Lise Stangenes


 

Jeg satte med ned i skråninga og studerte biene og humlenes iherdige energi med interessert blikk. Fulle av arbeidslyst summet de flyvende omkring fra den ene blomsten til den andre. Iherdige og helt uten stans drakk de livgivende nektar mens de pollinerte. Snart her, snart der - enkelte med store pollenklumper på beina i ulike farger. Sola skinte fra en sommerblå himmel uten en eneste sky. Småfugl kvitret svakt i det fjerne. Ingen bylarm eller bilmotorer å høre. Tiden stanset opp. Som i en rosa og grønn, summende verden var det bare biene, humlene, Mr. O og jeg som eksisterte...


Foto: Anne-Lise Stangenes

Frosted

"Frosted"
Foto: Anne-Lise Stangenes

Ei lita busk ved Evje



Olympus E-5, 200mm, f/22, 2,5sek, ISO-100, -1 eksponeringskomp. "Skyggefunksjonen" i kameraet brukt under opptaket, ND8-filter, stativ. Photoshop: beskjært, justert curves, levels, dratt ned fargemetning og oppskarpet.
Foto: Anne-Lise Stangenes



 

Den vesle busken klamrer seg fast til underlaget omtrent midt i elva nord for Evje. Noe pjusk står den i det brusende elvevannet mens det koker omkring den. Hvor lenge vil den klare å bli stående der? Vil de kraftige strømningene etter hvert rive løs røttene og dra den med seg nedover elva ...?



Foto: Anne-Lise Stangenes

~ S A V N ~

Foto: Anne-Lise Stangenes