Sliten svalestjert

Svalestjertens mønstre er lett gjenkjennelige; store kontraster mellom det mørke og det gule, og med en kraftig oransjerød ring ved bakhjørnet av bakvingen. Sommerfuglen har også en tydelig "hale" - som ses godt på dette bildet, og som sannsynligvis er opphavet til navnet.

Svalestjerten (Papilio machaon), som kan ha et vingespenn på 72 - 90 mm, er en av de største og vakreste sommerfuglene i Norge. Jeg har lenge håpet på et besøk av den på sommerfuglbusken i hagen, og i dag kom den, endelig! 

Påskesnø og grønnsisik

Foto: Anne-Lise Stangenes

Idet snøen lavet ned på Sørlandet 2. påskedag, kom grønnsisiken på besøk i hagen. En fargerik fugl, som til tross for navnet, er mer gul enn grønn...

Skulpturer av is i Kaldvellelva

Foto: Anne-Lise Stangenes

I dag var jeg sammen med en super gjeng fra BioFoto Sørlandet ved Kaldvellelva her i Lillesand. I takt med at temperaturen igjen har steget den siste uka, var det kun et ørlite håp om is i elva. Lykken var derfor ekstra stor da vi oppdaget noe is her og der . . .

Småfugler i hagen

Stillitsen var tydelig nysgjerrig der den satt på toppen av fuglematerstativet. 
Foto: Anne-Lise Stangenes

Det er både fint å vite at en hjelper fuglene
med mat, og en stor glede å se dem - rett
utenfor huset i hagen.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Denne helga kom vinterens første snøfall på Sørlandet. Småfuglene var tydelig på søken etter mat, og gjennom vinteren vil de alltid finne mange godsaker her i hagen. Stativet ble kjøpt på Plantasjen for en tid tilbake. Like ved står ei stor gran, og her er flere busker og trær som de kan gjemme seg i - rett ved siden av. En behøver ikke dra langt avsted for å kunne glede seg over fjærkledde venner...



Dersom du ønsker å lage fuglemat selv, kan du få tips på denne siden. 

Laksetrapp i blåtimen

Olympus E-M1, f/3.1, 2,5 sek, ISO-200, ND8 (gråfilter)
Foto: Anne-Lise Stangenes

Kaldvellelva øst i Lillesand

Elva som både kalles Stigselva, Stikselva, Kaldvella og Grimelva, er en del av Stigselvvassdraget. Den går fra Østre Grimevann med utløp til Kaldvellfjorden ved riksvei 420 (tidl. E-18) øst i Lillesand. Tidligere var det et eget, lite samfunn her - med både tresliperi, papirfabrikk, og butikk/landhandel. Vassdraget var også preget av tømmerfløting. Papirfabrikken brant ned, tømmerfløtinga stanset opp, og tresliperiet ble nedlagt. I dag er området populært som turområde med flotte, tilrettelagte stier; også for barnevogntrillere og rullestolbrukere.

Foto: Anne-Lise Stangenes

Speiling ved demningen
Foto: Anne-Lise Stangenes

I strålende solskinn var det deilig å vandre oppover langs vestre bredd av Kaldvellelva. Jeg startet like før den nedbrente papirfabrikken - ved fossen der, og vandret videre oppover langs bredden. Selve elva preges av flere fossefall, roligere, mer utvidede områder, og strie elvefar. Med både kamera, termos og niste i sekken, kom jeg ikke veldig langt... Ingen overraskelse overhodet. I lange stunder av gangen satt jeg bare der, lot naturlydene omfavne meg og bare var... 

Det beste i livet er gratis! 

Tekst/foto: Anne-Lise Stangenes

Vannløperne

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

De 8 artene av vannløpere i Norge lever på overflatehinnen - oftest på svært stille vann. De er rovdyr, men også åtselsetere. Å studere vannløperens ofte svært raske bevegelser på vannflaten, er veldig fascinerende. Det er som den iler bortover med fienden i hælene... Som jeger er den veldig effektiv. Med de noe kortere forbeina står den på lur, griper byttet, og sakte men sikkert suger den kroppsvæsken ut av dyret. En langsom, og kanskje pinefull død... 




Hvis du lurer på hvordan vannløperne holder seg flytende, og klarer å bevege seg på vannflaten, kan du få en mulig forklaring gjennom Illustrert Vitenskap HER.

   

Brun øyenstikker (Aeshna grandis)

Aeshna grandis (hunn) med tydelige, gule tegninger på siden
Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Jeg var så heldig å stifte bekjentskap med en brun øyenstikker (hunn) en halvtimes tid. Den satt og hvilte nær toppen av en blomstrende brennesle, med bjørnebærbusker tett ved. Om den hadde vært "i farta", ville det vært mye mer utfordrende å få akkurat disse bildene...

For å kvadruppelsjekke om arten jeg mente dette var, var den riktige, brukte jeg Google til søk på bilder i tillegg til artsobservasjoner/artsdatabanken. Utfra det jeg kan se er det ingen tvil om at aeshna grandis eller brun øyenstikker er riktig, så nå er artsdatabanken en rapport rikere. 

Tekst/Foto: Anne-Lise Stangenes

Intrikat vingemønster
Foto: Anne-Lise Stangenes

Flue

Med ca. 3000 arter i Norge i 81 familier, skal jeg absolutt ikke begi meg utpå noen artsbestemmelse av denne flua, som jeg kom over på ei eng her om dagen... (Om fluer på Wikipedia)

Foto: Anne-Lise Stangenes

Æsops fabel
"Høyvogna skranglet bortover veien, og støvet fra hjulene og hestehovene stod som ei svær sky etter den. Oppå lasset satt ei lita flue. "Se, alt det støvet jeg lager", jublet hun".

4 minutter - 12 bilder

Visste du at en engelsk hagesnegle kalt "Archie" har Guinness rekorden som raskeste snegle ever? Den kravlet hele 33 cm på 2 min. og 9 sek. Rekorden er fra 1998.

01. kl. 15.22
Foto: Anne-Lise Stangenes

Det er jo ellers en kjent sak at snegler ikke er av den raskeste sorten. I tillegg "bærer den tungt". Den kan trekke 10 ganger sin egen vekt når den kravler loddrett oppover, og 50 ganger sin egen vekt når den kravler vannrett. Nettopp derfor fikk jeg den ideen å følge med på hva ei enkelt snegle fikk gjort gjennom ca. 4 minutter - foreviga gjennom 12 bilder...

Fascinerende...



Foto: Anne-Lise Stangenes

Den svartelista lupinen

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Lupinen ble, så langt jeg har funnet ut, innført til Norge som sandbinder ifm. utbygging av jernbanen - i første omgang sørover fra Stavanger. Disse var jærlupinen (Lupinus perennis) og sandlupinen (Lupinus nootkatensis). I tillegg finnes hagelupinen (Lupinus polyphyllus) og ytterligere flere arter her i landet. På verdensbasis finnes omlag 200 arter av den. Pga. at den binder nitrogen til jorda, er den også en jordforbedrer. 

Lupinen finnes i mange farger, bl.a. blå, lilla, rosa, hvit og rød. 

Foto: Anne-Lise Stangenes

Siden innførselen har lupinen spredd seg ukontrollert. Den fortrenger med enkelhet andre arter, og ble derfor svartelista allerede i 2007. I 2012 ble den oppført på svartelista som SE = Svært høy risiko. Dvs. at lupinen har en negativ økologisk påvirkning ved fortrengning av stedegne arter med høyt invasjonspotensiale. 


KLIKK HER for flere fotografier

Zzum - Zzum

Enkle og viktige Zzummende gleder...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Flere bilder, klikk innenfor

Bare ei tege...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Bærtegen (Dolycoris baccarum) er den vanligste tegen i Norge sør for Nordland. Kalles også "stinktege" og "bærfis". Blir ca. 11-12 mm lang, ganske flat og beveger seg sent. 

Utsikten hjemmefra - mai 2016

Mai var full av farger. Ofte var solnedgangen rosa, eller havet speilet den kraftige blå himmelen. Noe tåke og regn, men for det meste en solfylt måned.

10. mai 2016
Foto: Anne-Lise Stangenes

Utsikten hjemmefra - april 2016

"In the spring, I have counted 136 different kind of weather inside of 24 hours". 

~ Mark Twain ~

7. april 2016
Foto: Anne-Lise Stangenes

Utsikten hjemmefra - mars 2016

Været i mars varierte veldig. Vi fikk det meste; snø, regn, havtåke, tåke, solskinn og vårligere stemninger. Utsikten hjemmefra er i utgangspunktet den samme, men likevel veldig forskjellig... 

3. mars 2016
Foto: Anne-Lise Stangenes

Utsikten hjemmefra - februar 2015/16

1. februar 2015
Foto: Anne-Lise Stangenes

Jeg har en unik mulighet til "å fange" utsikten fra egen bopel, så hvorfor ikke gjøre det hver eneste måned gjennom et helt år med kamera? Lys og farger endres med årstidene, været og tidene på døgnet. Det begrenser seg noe ift. komposisjons-muligheter, men samtidig gir det meg noen utfordringer å i alle fall forsøke å jobbe med akkurat det. I februar-serien har jeg med et fotografi fra 2015, mens resten er fra i år. 


Alle foto: Anne-Lise Stangenes

Utsikten hjemmefra - Januar 2016

Årets første dag 2016
Foto: Anne-Lise Stangenes

Herfra hvor jeg bor har jeg utsikt mot havet og hyttene som ligger på øya midt i innseilinga til Lillesand. Da er det helt naturlig å forevige det vekslende lyset, været og årstidene med et av mine kameraer i Olympus-familien. Årets januar er historie. Ser at jeg burde tatt enda flere bilder..., men her er i alle fall et lite tilbakeblikk...

For my family & my friends

2 x dobbel - frost og blåtime

Dobbeleksponering kan gi en fin, drømmende effekt, og kan få frem en annen type dybde i landskapet enn den som reelt er tilstede. Slike bilder kan selvfølgelig ikke brukes som naturdokumentariske, men glir mer inn i sjangeren "kunstfoto". Nedenfor vises to ulike, dobbelteksponerte bilder fra "den femte årstida" mellom høst og vinter, da frosten lå over landskapet...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes