Da jeg skrev blogginnlegget "Isafjordur - speilbyen i nordvest", trodde jeg at mitt neste innlegg ville være fra øya Vigur, der jeg var så heldig å komme nært innpå lundefuglene. Livet var ganske annerledes, og jeg var full av glede over å være så heldig å få mulighet til å oppleve alt jeg gjorde. Men så... Istedet for et innlegg om Vigur, ble det et blogginnlegg om hendelsene i Oslo, og hvor godtvondt det har vært å se noe av den støtten som folk her på Island har vist det norske folk. I dagene etter 22.07.11. har tankene vært helt andre steder enn på Vigur, eller her på Island. Jeg har vurdert å reise hjem, men etter å ha hatt flere telefonsamtaler og skriverier med mine, og blitt overbevist av dem om at jeg skal bli her ut den planlagte tiden, så har jeg valgt å prøve. Det har ikke vært lett å engang prøve, fordi det i bunn og grunn har føltes helt meningsløst å være her, og gleden over det har vært fullstendig fraværende, men mine to håpefulle, lillesøstra mi, og venner har vært gode til å overtale meg. I tillegg har jeg i dag vært på den norske ambassaden og truffet mennesker der som også skrev sin hilsen i kondolanseprotokollen, og jeg har også besøkt tre familiemedlemmer her i byen. Det har også hjulpet på bestemmelsen om at jeg velger å bli...
Alle foto copyright Anne-Lise Stangenes
