søndag 28. august 2016

Kaldvellelva øst i Lillesand

Elva som både kalles Stigselva, Stikselva, Kaldvella og Grimelva, er en del av Stigselvvassdraget. Den går fra Østre Grimevann med utløp til Kaldvellfjorden ved riksvei 420 (tidl. E-18) øst i Lillesand. Tidligere var det et eget, lite samfunn her - med både tresliperi, papirfabrikk, og butikk/landhandel. Vassdraget var også preget av tømmerfløting. Papirfabrikken brant ned, tømmerfløtinga stanset opp, og tresliperiet ble nedlagt. I dag er området populært som turområde med flotte, tilrettelagte stier; også for barnevogntrillere og rullestolbrukere.

Foto: Anne-Lise Stangenes


Speiling ved demningen
Foto: Anne-Lise Stangenes
I strålende solskinn var det deilig å vandre oppover langs vestre bredd av Kaldvellelva. Jeg startet like før den nedbrente papirfabrikken - ved fossen der, og vandret videre oppover langs bredden. Selve elva preges av flere fossefall, roligere, mer utvidede områder, og strie elvefar. Med både kamera, termos og niste i sekken, kom jeg ikke veldig langt... Ingen overraskelse overhodet. I lange stunder av gangen satt jeg bare der, lot naturlydene omfavne meg og bare var... 

Det beste i livet er gratis! 


Tekst/foto: Anne-Lise Stangenes

søndag 14. august 2016

Fotomuseet / Ljósmyndasafn i Reykjavik

Ljósmyndasafn ligger i øverste etasje downtown i Reykjavik. 
Foto: Anne-Lise Stangenes

Når jeg er på Island, forsøker jeg alltid å få tid til å gå innom flere av de ulike galleriene, museene og de mange nisjebutikkene med ulik kunst. Fotomuseet i Reykjavik er som oftest alltid inspirerende, og ofte fortelles historier gjennom fotoutstillingene; så også denne gang. 

Jeg kan selvfølgelig ikke avfotografere andres arbeid, og derfor forsøker jeg å skape min egen vri på det jeg opplever når jeg er der.


Alle foto: Anne-Lise Stangenes


torsdag 4. august 2016

Vannløperne


Foto: Anne-Lise Stangenes


Foto: Anne-Lise Stangenes


De 8 artene av vannløpere i Norge lever på overflatehinnen - oftest på svært stille vann. De er rovdyr, men også åtselsetere. Å studere vannløperens ofte svært raske bevegelser på vannflaten, er veldig fascinerende. Det er som den iler bortover med fienden i hælene... Som jeger er den veldig effektiv. Med de noe kortere forbeina står den på lur, griper byttet, og sakte men sikkert suger den kroppsvæsken ut av dyret. En langsom, og kanskje pinefull død... 




Hvis du lurer på hvordan vannløperne holder seg flytende, og klarer å bevege seg på vannflaten, kan du få en mulig forklaring gjennom Illustrert Vitenskap HER.


   

mandag 1. august 2016

Brun øyenstikker (Aeshna grandis)



Aeshna grandis (hunn) med tydelige, gule tegninger på siden
Foto: Anne-Lise Stangenes


Foto: Anne-Lise Stangenes
Jeg var så heldig å stifte bekjentskap med en brun øyenstikker (hunn) en halvtimes tid. Den satt og hvilte nær toppen av en blomstrende brennesle, med bjørnebærbusker tett ved. Om den hadde vært "i farta", ville det vært mye mer utfordrende å få akkurat disse bildene...

For å kvadruppelsjekke om arten jeg mente dette var, var den riktige, brukte jeg Google til søk på bilder i tillegg til artsobservasjoner/artsdatabanken. Utfra det jeg kan se er det ingen tvil om at aeshna grandis eller brun øyenstikker er riktig, så nå er artsdatabanken en rapport rikere. 

Tekst/Foto: Anne-Lise Stangenes



Intrikat vingemønster
Foto: Anne-Lise Stangenes

Flue


Med ca. 3000 arter i Norge i 81 familier, skal jeg absolutt ikke begi meg utpå noen artsbestemmelse av denne flua, som jeg kom over på ei eng her om dagen... (Om fluer på Wikipedia)

Foto: Anne-Lise Stangenes



Æsops fabel
"Høyvogna skranglet bortover veien, og støvet fra hjulene og hestehovene stod som ei svær sky etter den. Oppå lasset satt ei lita flue. "Se, alt det støvet jeg lager", jublet hun".

lørdag 30. juli 2016

4 minutter - 12 bilder


Visste du at en engelsk hagesnegle kalt "Archie" har Guinness rekorden som raskeste snegle ever? Den kravlet hele 33 cm på 2 min. og 9 sek. Rekorden er fra 1998.


01. kl. 15.22
Foto: Anne-Lise Stangenes



Det er jo ellers en kjent sak at snegler ikke er av den raskeste sorten. I tillegg "bærer den tungt". Den kan trekke 10 ganger sin egen vekt når den kravler loddrett oppover, og 50 ganger sin egen vekt når den kravler vannrett. Nettopp derfor fikk jeg den ideen å følge med på hva ei enkelt snegle fikk gjort gjennom ca. 4 minutter - foreviga gjennom 12 bilder...

Fascinerende...



Foto: Anne-Lise Stangenes






mandag 11. juli 2016

Den svartelista lupinen

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes
Lupinen ble, så langt jeg har funnet ut, innført til Norge som sandbinder ifm. utbygging av jernbanen - i første omgang sørover fra Stavanger. Disse var jærlupinen (Lupinus perennis) og sandlupinen (Lupinus nootkatensis). I tillegg finnes hagelupinen (Lupinus polyphyllus) og ytterligere flere arter her i landet. På verdensbasis finnes omlag 200 arter av den. Pga. at den binder nitrogen til jorda, er den også en jordforbedrer. 

Lupinen finnes i mange farger, bl.a. blå, lilla, rosa, hvit og rød. 


Foto: Anne-Lise Stangenes

Siden innførselen har lupinen spredd seg ukontrollert. Den fortrenger med enkelhet andre arter, og ble derfor svartelista allerede i 2007. I 2012 ble den oppført på svartelista som SE = Svært høy risiko. Dvs. at lupinen har en negativ økologisk påvirkning ved fortrengning av stedegne arter med høyt invasjonspotensiale. 


KLIKK HER for flere fotografier




Hvit nøkkerose

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Hvit nøkkerose, også kalt vannlilje, er myteomspunnet. Som landets største blomst; inntil 20 cm i diameter, kan den ses i næringsrike innsjøer, dammer, tjern, elver og kanaler med forholdsvis stille vann fra sør til langt nord. I eldre tider mente man at vettene gjemte seg under de hovformede bladene som hviler på vannflaten, og at man kunne høre strengespill fra "nøkkerosevann" i stille nattetimer... Barn ble advart mot å plukke nøkkerosene fordi selveste nøkken kunne dukke opp og dra dem ned i dypet av tjernet... Kanskje det var noe av inspirasjonskilden til Theodor Kittelsens "Nøkken" fra 1904... 

Klikk for flere bilder


torsdag 7. juli 2016

Bare ei tege...


Foto: Anne-Lise Stangenes



Bærtegen (Dolycoris baccarum) er den vanligste tegen i Norge sør for Nordland. Kalles også "stinktege" og "bærfis". Blir ca. 11-12 mm lang, ganske flat og beveger seg sent.