Steinhumle på kløverblomst Foto: Anne-Lise Stangenes |
Foto: Anne-Lise Stangenes
Steinhumla (bombus lapidarius) kjennetegnes på helt sort kropp "rød" fu (bakende), og ganske kort sugesnabel/tunge. "Rødfargen" blir blekere utover sommeren.
Steinhumla kjennetegnes ved den røde bakkroppen. Foto: Anne-Lise Stangenes |
Det er stor forskjell på størrelsen på dronninga og arbeiderne av denne arten, så det er enkelt å se forskjell.
Alle mine fotografier er av arbeidere som gjør den viktige jobben det er å pollinere planter; fly fra blomst til blomst og slik sørge for ny vekst av plantene neste år, samtidig som pollenet tas med til bolet som finnes i bakken (ofte gamle musebol).
Uten pollinering forsvinner plantene Foto: Anne-Lise Stangenes |
Steinhumla har ganske kort tunge. Her suger den i seg nektar fra tiriltunga. Foto: Anne-Lise Stangenes |
Steinhumla trives godt i såkalt kulturlandskap og i bynære strøk. Den ses ofte i hager, blomsterenger, og veikanter med mye hvitkløver.
Steinhumla kan ses fra Sør-Norge og nordover. De senere årene er det gjort fler og fler funn av den helt opp til Snåsa i Nord-Trøndelag, og det ventes at den sprer seg ytterligere nordover ettersom årene går.
Klikker du her finner du en flott artsbestemmelsesnøkkel fra NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). Den er imidlertid ikke fullstendig, siden det er observert ytterligere en humleart i Norge (totalt 35 arter), mens det i verden finnes 250 arter av humler, men den er likevel svært anvendelig.
LA HUMLA SUSE!
Blikkontakt Foto: Anne-Lise Stangenes |
Foto: Anne-Lise Stangenes |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar