..mens regnet høljet ned...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Det ble en ordentlig ruskete fototur, med både snø, regn og vind i dag. Ull og fleecekledde var vi, både Laila og jeg, men etterhvert savnet jeg likevel å ha håndvarmere i lomma.

Turen gikk først til Høllen i Søgne, der vi aller først la merke til hvordan måkene sto og speilet seg i den blanke og tynne isflaten. Vi kikket raskt bortpå hverandre, nikket, smilte, trakk hetta over huet, og var klare til å forsvinne inn i hver vår fotoboble...




Etter først å ha skifta fra normalobjektiv til tele, heiv vi oss ut i det. Vinden tok godt tak, og etterhvert høljet regnet ned, men vi var ved godt mot uansett vær. Her skulle det fotograferes, åkke som, og samtidig fikk jeg jo testa ut værbestandigheten til objektivet mitt.

Med ett fikk jeg øye på to svaner rett utenfor området der havets strømninger presset de skarpe isflakene inn i båtbukta. Jeg ble stående å studere dem en stund, og lurte på om de hadde tenkt å forsere de tettpakka og små isflakene for å komme seg nærmere oss? Kanskje med instinktet om en matbit lengst fremme i pannelappen...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Etter noen minutter begynte de begge å kave seg fremover mot Laila og meg. De bakset kraftig med beina, la seg langflate oppå isflakene, og sakte men sikkert kom de nærmere. Til slutt fløt de, rett fremfor oss, mens sjøisen la seg tett omkring dem...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Snart forsto de nok at disse to kjipingene på land, med de svarte monstrene av noen lange greier foran ansiktet, slett ikke hadde noe mat på lur. Den ene begynte å kikke rundt seg...,

Foto: Anne-Lise Stangenes

og ganske snart kikket også den andre seg omkring...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Det så nesten ut som om de begynte å bli irriterte på hverandre, fordi de hadde latt seg lure inn mot menneskene på land, bare fordi de var sultne. Den ene svanen begynte å frese mot den andre:



Foto: Anne-Lise Stangenes



På feminint vis bøyde den forulempede hodet lett mot den andre..., og dersom de hadde hatt menneskelige tanker, kan det være den ville ha sagt: "Vær så snill, ikke la det gå utover meg da!"

Foto: Anne-Lise Stangenes



Vi vet jo alle at det er andre regler som gjelder i naturen, og snart fikk den forulempa svanen noen kraftige bitt mot halsen...





Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Snart svømte de to svanene hver sin vei, ikke fullt så gode venner lenger. Nesten litt sånn "Tuppen og Lillemor"...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Den ene karret seg raskt ut i åpen sjø igjen, mens den andre ble liggende å drive med isen...

Foto: Anne-Lise Stangenes



Etter denne opplevelsen begynte både Laila og jeg å bli skikkelig kalde på både hender og fingre, så da tok vi en kjapp sving innom en nærbutikk som ligger ved brygga i Høllen, og der fikk vi varmet oss litt. Etterpå ble vi sittende inne i bilen, mens vinduene ble dekket av dugg fra våte klær, mens vi drakk kaffe og skravla. Veldig, veldig koselig, og i vårt stille sinn håpte vi begge to at været skulle lette noe. Det gjorde det ikke, så etter en times tid eller noe, fant vi ut at vi skulle kjøre den gamle Langenesveien mot Kristiansand.

På veien speida vi som to dagugler etter mulige steder å bremse ned for å fotografere, og jammen meg så fant vi et par steder som vi måtte sjekke grundigere ut. Her er det Laila som har funnet noe spennende, og det er liten tvil om at regnet fortsatt høljer ned...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Dagens blogginnlegg avsluttes med fotografiet av Laila, som også viser frem et kjekt tips for å beskytte objektivet. Ta hull i den tette enden av en gjennomsiktig brødpose, og tre den rundt objektiv og kamerahus. Så lenge den er gjennomsiktig kan du følge med på innstillingene utenfor objektivet (dersom du benytter deg av den muligheten) også, og vips så har du et svært rimelig og effektivt regndekke! Smart, ikke sant?!

...og bare for å ha nevnt det også; Min Olympus Digital 70-200mm 1:2.8-3.5, tålte det våte været! :-)

Takk for en frisk tur, Laila!

Klikk Laila sin blogg